Engasjementet til enkeltpersoner og frivillige organisasjoner blir ofte omtalt som bærebjelken innen fartøyvern. Dette gjelder både for KNM Narvik og for andre verneverdige objekter andre steder i landet. Det frivillige engasjementet er en viktig ressurs og det er derfor en bekymring at i det norske samfunnet generelt sett har blitt vanskeligere å rekruttere frivillige. Kulturminneforvaltningen har satt i gang flere tiltak som skal stimulere til økt deltakelse i og rekruttering til det frivillige fartøyvernet.
Frivilligheten knyttet til formidling, vedlikehold og drift av gamle fartøyer fra Marinen har aldri vært organisert på en samordnet måte. Enkeltpersoner og foreninger har i ulik grad bidratt til ivaretakelse av spesifikke fartøyer. Det er hevet over enhver tvil at vi i dag ikke ville hatt KNM Narvik, M314 Alta eller kongesjaluppen Stjernen av 1899 som veteranfartøyer om det ikke hadde vært for en utstrakt frivillig innsats.
I 2007 ble det opprettet en frivillig venneforening for å ivareta KNM Narvik i Horten etter en iherdig innsats og stort pågangsmot fra enkeltpersoner. Med årene har venneforeningen til KNM Narvik vokst til over 300 medlemmer, hvorav ca. 50 personer deltar aktivt i driften av
fartøyet. Årlig nedlegger de frivillige på KNM Narvik omlag 8000 timer dugnad, noe som gjør at fartøyet i dag ifølge Riksantikvaren fremstår som et av Europas best bevare militære museumsskip.
Siden 1996 har fartøylaget for minesveiperen M314 Alta ivaretatt og drevet fartøyet på en utmerket måte, som et av få seilende veteranfartøy fra den kalde krigen. Som nevnt i innledningen har det generelt sett blitt vanskeligere å rekruttere folk til det frivillige fartøyvernet noe Fartøylaget M314 Alta fikk merke de siste årene. Dessverre ble medlemssituasjonen samt andre faktorer så vanskelige i 2020 at M314 Alta ble levert tilbake til FMU. En ny venneforening startet imidlertid opp i 2021 med formål å fortsette og drive fartøyet som et seilende veteranskip.
Shetlandsbussen KNM Hitra hadde i flere år en aktiv venneforening for å bringe fartøyet tilbake i original stand. Det har de senere årene ikke vært aktivitet i foreningen, og ingen frivillige har del i driften av fartøyet. KNM Hitra drives i dag av faste mannskaper og vernepliktige på Haakonsvern. Utgiften til driften av fartøyet dekkes over Sjøforsvarets budsjetter.
Ubåten KNM Utstein som ligger på land ved MMU og kanonbåten KNM Blink, som også inngår i samlingen til MMU, har hver sin venneforening. I disse foreningene er det begrenset med aktivitet, og også her er verving av nye frivillige en utfordring, samt at snittalderen for de aktive
medlemmer er høy.
Prosjektgruppen har i arbeidet med mulighetsstudien gjennomført besøk og samtaler med de ulike venneforeningene. Videre har man sett på historien til de ulike foreningene og hvilke utfordringer som hver forening har og har hatt. Prosjektgruppen har hatt et særlig fokus på rekruttering, sponsorvirksomhet og inntekter.
Prosjektgruppen er av den oppfatning at det er et stort engasjement i samfunnet for å bevare et representativt utvalg marinefartøyer for fremtiden. Venneforeningen til KNM Narvik har på en forbilledlig måte klart å utnytte lokal forankring, interessen for Marinens historie og utstrakt utadrettet virksomhet i sitt arbeid for å rekruttere medlemmer til foreningen – et arbeid som
har vært en suksess, og som på lengre sikt kan utnyttes for å skape interesse for et samlende,
helhetlig maritimt kulturmiljø i Horten.
I Sverige er alle veteranfartøyene fra Marinen organisert i en stor paraplyorganisasjon under
navnet Veteranflotilljen (Vetflj), som favner over ikke mindre enn 19 fartøyer. Sverige har med
stor suksess siden midten av 1980-tallet klart å skape et miljø der samtlige 19 fartøyer er i
seilende stand. Til sammenligning skal det nevnes at i Norge er det kun to seilende militære
veteranskip, i tillegg til kongesjaluppen Stjernen av 1899.
Vetflj har som hovedoppgave å være et samlende organ inn mot sentrale myndigheter,
Forsvaret og sponsorer. Videre tilbyr Vetflj havnefasiliteter, infrastruktur, økonomisk støtte og
rådgivning til medlemsforeningene. Utover dette har alle fartøyene selvstendige stiftelser og
venneforeninger som driver hvert sitt fartøy. Prosjektgruppen har sett inngående på driften av
Vetflj, og kommet frem til at denne måten å organisere og drive en militær veteranskipflåte på
også kan benyttes i Norge, dog med noen tilpasninger.
Seilende fartøyer er underlagt en rekke krav, herunder vedlikehold, sikkerhet og kvalifisert mannskap. I Norge er det forutsatt at to fartøyer, KNM Hitra og M314 Alta, skal kunne seile,
foruten et antall mindre båter. Andre fartøyer vil ligge i konserverende opplag og være tilgjengelige
for publikum. Prosjektgruppen har derfor valgt å innstille på at det opprettes selvstendige
venneforeninger for de større seilende fartøyene. Hovedgrunnen er å kunne styrke muligheten
for en bred rekruttering av kvalifisert mannskap, skape tilhørighet til fartøyet og bedre sosiale
nettverk knyttet til hvert fartøy.
For de fartøyene som skal ligge i konserverende opplag anbefales det at de opprettholder sine venneforeninger så langt dette er mulig.
Prosjektgruppen innstiller på følgende tiltak:
• Venneforeningen til KNM Narvik opprettholdes som i dag. De mindre båtene organiseres under denne venneforeningen
og får ansvaret for vedlikehold, drift og formidling av båtenes historie.
• Det opprettes venneforening for KNM Hitra med hovedsete på Karljohansvern i Horten. Venneforeningen skal
ha hovedansvaret for å rekruttere og trene kvalifisert frivillig mannskap til drift, vedlikehold og seiling av
fartøyet. Det bør opprettes en lokal avdeling av venneforeningen i Bergen for tilsvarende oppgaver når fartøyet
er på Vestlandet for kortere eller lengre opphold.
• Ubåten KNM Utstein opprettholder sin venneforening i regi av Norsk Ubåtforening (NUF), som vil tilbys hjelp
og veiledning fra MVS for å bedre og utvikle sin drift og rekruttering.
• Kanonbåten KNM Blink opprettholder sin venneforening, men vil få hjelp og veiledning fra MVS for å bedre og
utvikle sin drift og rekruttering.
• Kongesjaluppen Stjernen av 1899 opprettholder sin stiftelse og venneforening som i dag. MVS overtar det
administrative ansvaret for driften av sjaluppen.
• Venneforeningen til M314 Alta opprettholder sin drift som i dag.
• De mindre båtene, RIB i Max Manus klassen, kongesjaluppen fra 1976 og SB90 blir en del av venneforeningen
til KNM Narvik.
• Venneforeningen for M/K Andholmen kontaktes med tanke om et mulig samarbeid.
• Det opprettes en mulighet for å tegne støttemedlemskap i MVS. Et støttemedlemskap skal gi folk muligheten
til å støtte paraplyorganisasjonen, få medlemsblad med nyheter om de ulike fartøyene i MVS, samt medlemsfordeler
på de ulike fartøyene og andre tilbud.
