Økonomisk modell for MVS
Prosjektgruppen har underveis i arbeidet innhentet tallmateriell, gjennomført samtaler og sjekket historiske arkiver for å danne seg et best mulig grunnlag for å utarbeide et forslag til økonomisk modell for driften av MVS. Det har vært viktig for prosjektgruppen å fremme
et forslag som er bærekraftig på lang sikt – et forslag som legger opp til at de fartøyene som er tenkt tatt inn i MVS skal bli en større del av verdiskapningen, økonomisk, sosialt og kulturelt, men også som grunnlag for ny næringsvirksomhet. Vern gjennom bruk» har vært RA sitt motto gjennom flere år, og reflekterer kjernevirksomheten i fartøyvernet. Den positive konsekvensen ved bruk av vernete fartøyer er at det medfører verdifull praktisk kunnskap, innsikt og opplevelser. Den negative konsekvensen er at drift fører
til slitasje på fartøyene. Prosjektgruppen har foreslått at seks av de potensielt ti fartøyene i MVS skal være seilende museumsskip, en målsetting som medfører større utgifter i drift og vedlikehold av hvert enkelt fartøy enn ved konserverende opplag.
De militære museumsskipene har til nå ikke mottatt tilskudd fra Riksantikvaren (RA). RA har siden den første verneplanen for fartøyer forelå i 1979 vært av den oppfatning at FD selv skal ta kulturminneansvaret for sine fartøyer. Dersom fartøyene blir donert til MVS kommer de i privat eie, og prosjektgruppen mener at dette vil lette mulighetene for å motta offentlige tilskudd til
vedlikehold fra statlige og fylkeskommunale instanser.
Prosjektgruppen har tidligere poengtert at frivilligheten i fartøyvernet er prosjektets største kapital. I tillegg til dette har driften av KNM Narvik siden hun ble museumsskip vist at det er flere firmaer, stiftelser og private aktører som vil bidra til å gagne forsvarssaken, til ivaretakelse av den militære kulturarven og til utviklingen av KJV til et maritimt opplevelsessenter. Prosjektgruppen mener at det foreligger gode muligheter for at MVS på egenhånd kan ivareta drift og vedlikehold av samtlige tiltenkte fartøy i paraplyorganisasjonen.
For FD og Forsvaret sin del betyr en slik organisering at de ved donasjon av verneverdige fartøyer unngår utgiftene til drift, vedlikehold og bevaring, men samtidig ivaretar sitt etatsansvar for egne kulturminner. MVS vil med sin plan for teknisk drift av fartøyene bidra til Forsvarets rolle som egen kulturbærer, kulturforvalter og kulturformidler.
Det er absolutt nødvendig at det utarbeides et avtaleverk mellom partene som spesifikt tar for seg i hvilken stand fartøyene skal være i både sikkerhetsmessig, utstyrsmessig og driftsmessig ved overdragelsen. Under punktet driftsmodell behandlet prosjektgruppen behovet for hvilken kompetanse man anser nødvendig i MVS for å ivareta en administrativ drift av paraplyorganisasjonen. MVS ser et behov for tre stillinger som er statlig finansiert. Det samlede behovet for bevilgninger til administrativ drift beløper seg til 2,5 millioner kroner pr år.
Prosjektgruppen har fra Sjøforsvaret fått oversendt kostnadene for teknisk kontroll/klassing og vedlikehold av KNM Hitra for perioden 2016 til 2021. Fartøyet har siden 2016 kostet Sjøforsvaret litt i overkant av 7 millioner kroner. Utgiftene fordeler seg på 450 000,- kroner årlig. Utover dette har fartøyet hatt behov for større vedlikehold som har blitt utført av eksterne aktører.
Det teknisk vedlikeholdet av KNM Narvik har siden 2007 blitt utført på dugnad og med støtte av industrielle sponsorkontrakter i stort omfang. Ser man på utgiftene til ivaretakelsen av fartøyet beløper disse seg til 350 000,- pr år de siste 5 årene. Utgiftene er i realiteten meget høyere, men sponsoravtaler gjør at prisen blir redusert betraktelig.
M314 Alta er foreslått utlånt til den nye venneforeningen som er etablert. Når det gjelder å generere inntekter til drift og vedlikehold av fartøyet, skal foreningen stå på egne ben (etter eget ønske). MVS er foreslått som eier og ansvarlig reder for fartøyet, og vil således bære
utgiftene til årlig/to-årlig klassing. Et kostnadsoverslag viser at årlig utgift til dette beløper seg til kr. 200 000,-.
Kongesjaluppen Stjernen av 1899 er foreslått inntatt i MVS på særlige vilkår, der MVS kun vil ha et administrativt ansvar for klassing, sertifikater og kontakten opp mot sentrale myndigheter. Det er foreslått at MVS og stiftelsen for Kongesjaluppen Stjernen inngår en avtale om timevis fakturering for den jobb som MVS utfører på vegne av organisasjonen. Når det gjelder de mindre fartøyene som er foreslått inntatt i MVS – SB90, RIB Max Manus og kongesjaluppen fra 1976, har prosjektgruppen beregnet at de årlige utgiftene til klassing, drift og vedlikehold totalt beløper seg til 500 000 kroner.
Frivillig arbeid og dugnad om bord på de ulike fartøyene er MVS sin største kapital for å kunne lykkes med drift og vedlikehold av paraplyorganisasjonen. Prosjektgruppen har sett på gjennomsnittet for de siste 4 år på utført dugnadsarbeid om bord på KNM Narvik. Dette beløper seg til 8000 timer i snitt pr år. Dette tallet er brukt som beregningsgrunnlag for en estimert modell på hvor mange dugnadstimer som trengs for fartøyene i MVS strukturen.
Beregningen er som følger:
KNM Narvik 8000 timer pr år
KNM Hitra 4500 timer pr år
KNM Blink 1000 timer pr år
KNM Alta 4000 timer pr år
Sjaluppen av 1976 600 timer pr år
SB90 1500 timer pr år
RIB Max Manus 200 timer pr år
Administrasjon Stjernen 100 timer pr år
Totalt estimert dugnadsinnsats 19 900 timer pr år.
Med bakgrunn i forslag til prissetting av dugnadsarbeidet har statlig sektor foreslått beløpet til kr. 300,- pr time. Med estimerte forslag til dugnadsinnsats i MVS beløper det frivillige arbeidet seg til kr. 5 970 000,- pr år.
Stiftelsen KNM Narvik har i mange år drevet museumsskipet som et kommersielt nasjonalt museum. Stiftelsen har i liten grad mottatt offentlig støtte, og hovedinntekten har vært egen-genererte inntekter, sponsorgaver og privat støtte. Dette inkluderer billettinntekter, utleie
til middager, selskaper og private omvisninger, samt utleie av skipet til opplæring for Forsvaret. Prosjektgruppen ser et stort potensiale i økt kommersiell drift av flere fartøy under MVS-paraplyen i fremtiden.
Prosjektgruppen har gjennomført uformelle samtaler og intervjuer med sentrale personer i norske industrikonsern, private stiftelser og med enkeltpersoner. Flere av disse støtter pr i dag drift, formidling og utvikling av militær historie, forsvarssak og opplysningsarbeid for
Forsvarets forankring i vårt demokrati. Disse aktørene har vært udelt positive til MVS prosjektet og de muligheter for en samlet organisasjon som ligger i prosjektet. Flere av aktørene opplyser at de har savnet en sentral aktør de kan inngå et langsiktig samarbeid med for fremme av kultur og forsvarssak.
Estimerte utgifter på årlig drift av MVS:
– Administrative kostnader 2 500 000,-
– Drift og vedlikehold KNM Hitra 450 000,- (for å møte Stortingets beslutning)
– Dugnadskapital 5 970 000,-
Utgiftene til drivstoff og proviant er ikke estimert annet enn for KNM Hitra da dette avhenger av hvilket driftskonsept det blir lagt opp til for de ulike fartøyene i MVS. Uforutsette kostnader for utbedring av større feil og mangler er naturligvis umulig å vurdere. Prosjektgruppen har på bakgrunn av dette kun sett på faste utgifter som pr i dag er sammenlignbare.
Prosjektgruppen innstiller på følgende tiltak:
• MVS påtar seg ansvaret både teknisk og økonomisk for drift og vedlikehold av samtlige fartøy som er foreslått tatt inn i organisasjonen på betingelsene nevnt under.
• Fartøyene som i dag eies av Forsvaret doneres til MVS med kontrakt på hvert fartøy.
• Det utarbeides standard retningslinjer før donasjon av fartøyene (unntatt KNM Hitra, som er på utlån).
Retningslinjene skal omhandle hvilke driftsmessig, sikkerhetsmessig, og teknisk stand fartøyene skal ha
ved overdragelsen.
• MVS sin største inntektskilde skal være egen-generert i form av kommersiell og næringsmessig drift av
fartøyene.
• MVS skal bli en arena for bedrifter og private aktører til å kunne bidra med tilrettelagt støtte for drift av
organisasjonen og fartøyene.
• De administrative kostnadene for MVS dekkes sentrale myndigheter tilsvarende tre fulle stillinger, estimert
til 2 500 000 per år.
• Drift og vedlikehold for å drifte KNM Hitra dekkes med 450 000,- per år så lenge Stortingets beslutning står
ved lag.
• Sentrale myndigheter stiller ved opprettelsen av Marinens Veteranskip en grunnkapital på 5 millioner kroner
tilgjengelig.
• Dersom Stiftelsen Marinens Veteranskip skulle opphøre, skal samtlige fartøy i organisasjonen tilbakeføres til Forsvaret.