Skip to main content

Driftsmodell for MVS

Sektoransvar er et gjennomgripende prinsipp i norsk statsforvaltning som stadfester at institusjonene skal ha kulturminneansvaret for sine respektive områder. Dette prinsippet er hovedgrunnlaget for dagens forvaltning, jfr. St. meld.nr 16 «Leve med kulturminner».
Etatsansvaret for kulturminner på land er godt integrert i forvaltningen, men for fartøy har dette fremdeles ikke funnet sin form. Gjeldende planer for feltet, Nasjonal verneplan for fartøy (2010-2017) og Verneplan for flytende kulturminner (2020-2023), har derfor som et av sine
sentrale mål å styrke integreringen av fartøyvernet i statsforvaltningen, slik at departementer og underliggende etater tar et selvstendig og større ansvar for egne fartøy.

Riksantikvaren har ved flere anledninger stadfestet at etatsansvaret for egen historie og kulturminner er det primære. Hvordan etatene selv velger å organisere eierskapet vil være opp til etatene selv. Det var med dette i tankene stortingsrepresentant Jørgen Kosmo, admiral
Torolf Rein, skipsreder Ove Høegh og den første lederen av stiftelsen kultursjef i Vestfold Halvard Kausland fattet interesse for i privat regi å bevare KNM Narvik for ettertiden.

FD var i 2005 reserverte og skeptiske til å overlate et funksjonsdyktig marinefartøy til en privat museumsstiftelse da skipet skulle ut av tjeneste – noe tilsvarende var ikke tidligere gjort i Norge, men etter vedtak ble fartøyet i 2007 donert til Stiftelsen KNM Narvik. For FD var det viktig at interessene til tredjeparter var ivaretatt på en god måte og at fartøyet ikke skulle overdras, selges eller flyttes ut av Norge. Et sentralt punkt i donasjonskontrakten er videre at dersom Stiftelsen KNM Narvik skulle gå konkurs eller bli avviklet, skal fartøyet vederlagsfritt føres tilbake til Forsvaret.

Prosjektgruppen har gjennomgått donasjonskontrakten for KNM Narvik, og har konkludert at dette er en god måte å organisere ivaretakelsen av avhendet materiell fra Forsvaret. En slik donasjonskontrakt sikrer giver, herunder FD, at gjenstanden blir ivaretatt samtidig som det gir
private stiftelser muligheten til å bidra i formidling, vedlikehold og drift av historisk viktig materiell. Prosjektgruppen vil anbefale at det utarbeides en standardisert donasjonskontrakt mellom FD, FLO, FMA og MVS – en slik kontrakt vil forenkle prosessen når andre fartøy fra
Marinen skal avhendes i fremtiden.

Prosjektgruppen har i møter med Sjøforsvaret og FMU diskutert hvordan de ulike fartøyene som er foreslått tatt inn i MVS skal kunne ivaretas som hhv. seilende og ikke seilende. I prosessen kom det tidlig frem at KNM Hitra og M314 Alta frem til nå har seilt på sertifikater
fra Sjøforsvaret med sjef Sjøforsvaret som ansvarlig reder. Etter ulykken med KNM Helge Ingstad har sertifikatkrav for Sjøforsvarets ulike fartøy fått særlig fokus. Sjef Sjøforsvaret har tydelig gitt uttrykk for at Forsvaret for fremtiden ikke ønsker å være reder for
de seilende fartøyene som ikke inngår i hans struktur. I hovedsak gjelder dette M314 Alta som har vært på utlån fra FMU, men også flere fartøy som i fremtiden er tenkt tatt inn i MVS.

Prosjektgruppen har tatt opp problemstillingen med Sjøfartsdirektoratet vedrørende de seilende veteranskipene fra Forsvaret. De anbefalingene som har blitt gitt går i retning av at MVS bør bli ansvarlig reder, jfr. Skipssikkerhetsloven. Når det gjelder de fartøyene som er tenkt lagt i konserverende opplag gjelder ingen sertifikatkrav. Prosjektgruppen har på dette grunnlag valgt å innstille på at MVS for fremtiden blir ansvarlig reder for alle de fartøyene som skal inngå i MVS sin struktur.

KNM Hitra
Museumsskipet KNM Hitra har en særegen stilling i Forsvaret og er eneste bevarte marinefartøy fra andre verdenskrig. Fartøyet eies av MMU og er registrert som museumsgjenstand med Marinen som operatør. Fartøyet har i dag fast base ved Haakonsvern og opereres med
mannskap fra Marinen med sjef Sjøforsvaret som reder.

Stortinget har bestemt at KNM Hitra skal være et seilende museumsskip. Dette medfører visse driftskostnader. Prosjektgruppen har sett på i hvilken grad fartøyet de senere år har blitt operert, og hvilke seilaser som har blitt gjennomført. Prosjektgruppen mener at potensialet
som ligger i KNM Hitra som nasjonalt museumsskip i dag ikke blir utnyttet, og at økt drift av Marinens operative fartøy går ut over seilingen av KNM Hitra. Videre er fartøyet dyrt i drift når det kommer til vedlikehold og årlig klassing, en utgift som i dag dekkes av Sjøforsvaret.

Prosjektgruppen er av den oppfatning at et utlån av KNM Hitra til MVS vil kunne gi bedre muligheter for økt formidling av fartøyets historie i hele landet. Driften av fartøyet et må avklares før MVS kan påta seg driften. Et utlån og stasjonering i Horten vil gi flere muligheter
for frivillig innsats om bord, støtte fra private givere, offentlig stønadsordninger og egen-genererte inntekter. Tatt fartøyets høye historiske verneverdi i betraktning, vil prosjektgruppen anbefale at fartøyet blir søkt fredet.

Som nevnt ligger i dag KNM Hitra utilgjengelig for publikum på Haakonsvern, og det er derfor vanskelig å rekruttere og drive en venneforening tilknyttet fartøyet. Frivilligheten i fartøyvernet er viktig, ikke bare med tanke på vedlikehold og drift, men særlig med tanke på formidlingen av fartøyets historie. Prosjektgruppen har nøye vurdert om en flytting av fartøyet fra Vestlandet til Karljohansvern i Horten kan gjennomføres samtidig som fartøyets tilhørighet til Vestlandet blir ivaretatt. Konklusjonen blir at en flytting kan være fordelaktig med tanke på økt formidling av fartøyets historie for et bredere publikum.

Prosjektgruppen mener at KNM Hitra sin historiske betydning må utnyttes på en bedre måte enn i dag. Fartøyet skal være et nasjonalt minnesmerke over Shetlandstrafikken, men like viktig et monument over Marinens innsats under andre verdenskrig. Fartøyet bør ha en fysisk
museumsutstilling om bord når hun seiler langs kysten. Prosjektgruppen ser det som naturlig at det etableres et fast samarbeid mellom KNM Hitra, D/S Hestmanden og M/K Andholmen.

M314 Alta
Museumsskipet M314 Alta har siden 1996 vært på utlån fra FMU til et eget fartøylag. Dette opphørte i 2020 og fartøyet ble levert tilbake til eier. En ny venneforening ble etablert i 2021 og denne har til hensikt å drive fartøyet på lik måte som tidligere, som et seilende veteranskip. Prosjektgruppen har gjennomført flere møter med den nye venneforeningen, og verdsetter engasjementet for å drive fartøyet. Prosjektgruppen anbefaler at M314 Alta lånes ut til den nye venneforeningen fra MVS, hvor MVS er ansvarlig reder og venneforeningen har det operative ansvaret. Det bør utarbeides en detaljert utlånskontrakt på fartøyet for å ivareta sikkerhet ved seilas, vedlikehold og formidling.

Fartøyet har siden 1996 hatt Oslo som hjemmehavn, og med en sentral plassering ved kai på Akershus festning når hun ut til et stort publikum. Det anbefales at Oslo fortsatt blir fartøyets hjemmehavn, med Horten som opplagshavn ved vedlikehold
av større karakter. Den administrative driften av Marinens veteranfartøyer utføres i dag på dugnadsbasis. Dersom MVS skal bli en realitet kan det ikke forventes at driften av inntil 10 fartøyer skal baseres på frivillighet. Som nevnt tidligere står FD fritt til å velge hvordan de ønsker å ivareta sitt sektoransvar for egne kulturminner og historie. Dersom de tillater private stiftelser å delta i formidlingen vil det være naturlig at disse også tilgodesees med økonomisk bistand til administrative utgifter.

Driften av inntil 10 fartøyer under MVS-paraplyen fordrer kvalifiserte personer til administrativ drift, skipsteknisk vedlikehold, museal formidlingskunnskap og antikvarisk kompetanse. Prosjektgruppen viser til FDs Forskrift om tilskudd til frivillig aktivitet på forsvars- og sikkerhetsområdet. Isolert sett kan det synes som om MVS tiltenkte drift og formål faller inn under forskriftens kapitel 3, §6, siste pkt. D – tilskudd tildeles ikke til museumsdrift og drift og vedlikehold av Forsvarets utrangerte materiell. Prosjektgruppen er imidlertid av den oppfatning av MVS sitt formål med bevaringen av fartøyene fyller kriteriene i forskriftens § 1 pkt. A – frivillige organisasjoner som stimulerer til en opplyst forsvarsdebatt og økt kunnskap om og forståelse for norsk sikkerhets og forsvarspolitikk.

Prosjektgruppen har undersøkt behovet for fast lønnet personell i MVS og anbefaler at det gis tilskudd fra FD over tilskuddsordningen for frivillige for tre årsverk i hele og halve stillinger. Prosjektgruppen har i sitt arbeid sett på hvordan maritime museer blir drevet i andre europeiske land hvor statlige og kommersielle aktører i fellesskap formidler militær historie. Et gjennomgående trekk er at museene har et overordnet organ i form av et fast representantskap der statlige organer og private bidragsytere er representert. En slik organisering kan også være hensiktsmessig ved opprettelsen av MVS, hvor Forsvaret, FMU/MMU, Norsk teknisk museum m.fl. kan være representert.

Prosjektgruppen innstiller på følgende tiltak:

  • De fartøy som på sikt er tenkt tatt inn under MVS-paraplyen doneres fra FD/Forsvarsmateriell (FMA) til MVS
    med kontrakt etter samme oppsett som ved donasjonen av KNM Narvik.
  • MVS blir ansvarlig reder for samtlige fartøy som skal inngå i MVS, både de seilende fartøyene og de som skal
    ligge i konserverende opplag.
  • KNM Hitra lånes ut til MVS og får fast havn i Horten. Tilskudd til driften av fartøyet bør tildeles fra sentrale
    myndigheter for å oppfylle Stortingets vedtak om at KNM Hitra skal være et nasjonalt seilende museumsskip.
  • M314 Alta lånes ut til en egen venneforening som får driftsansvaret for fartøyet. MVS blir ansvarlig reder for
    fartøyet. Hjemmehavn for M314 Alta blir i Oslo.
  • MVS støttes gjennom et statlig tilskudd for å kunne dekke utgiftene til å lønne kvalifisert administrativt personell
    til driften (tre stillinger).
  • Det må vurderes å opprette et fast representantskap for MVS der FD, Sjøforsvaret, FMU, Horten kommune og
    Vestfold og Telemark fylkeskommune er representert.